Me

iman00b


Taari

Give me time and a crayon.


Fairytale of New York
Me
iman00b
I dag var jeg knapt våknet før jeg stormet ut på badet for å tømme sinusene mine. Deeeilig. Ingrid hadde vært og trent, og festdyrene lå og stønnet i hver sin seng. Utsjekk var klokka tolv, så det var bare å sette i gang med pakkinga. Jeg hadde gjort unna det meste i går, og satt og preiket og lo og lærte de andre hvordan koffertlåser fungerer. Og så fant vi ut, i vitenskapens navn, hvor mange sangere som trengs for å lukke en alt for overfylt koffert. Svar: tre. En oppå, en til å stappe og en til å tvinge glidelåsen igjen. Den som ikke vil, den skal! Til slutt hadde jeg en koffert som veide 23,12 kg og en håndbagasje på 9,58 kg. Hvorav 5 kg var noter. Flotte noter! Etter mye pakkemorro dro vi ned, sjekka ut og parkerte koffertene i bagasjerommet. Fordi high-speed internettet her var en vits, fikk jeg $30 slettet fra regningen vår.

Henrikke, Susanne og jeg gikk på restaurant for å spise frokost - Junior's, fordi Henrikke ville ha pannekaker. Vi var for sent ute til frokosten, viste det seg, og ingen trygling hjalp. Ifølge kelneren sa de også nei til små barn med special needs som gråt foran kokken fordi de ville ha pannekaker. Så svaret var og ble nei. Dermed ble det burger og onion rings. Mmmm. Deeeilig. Henrikkes søthunger er ustoppelig, så neste stopp skulle egentlig være Starbucks og "mocca cookie frappe happe lappe" eller hva enn ungdommen kaller det. Jeg hev en stålstang i tannhjulene ved å ønske meg inn på Forever 21, for de hadde en fin rød blomsterhårpynt-ting jeg ville ha. Som selvfølgelig bare var igjen i svart. Knur. Og nabobygningen huset MAC-butikken, så da måtte vi inn der og kjøpe eyeliner til Henrikke.

Omsider kom vi oss til Starbucks, og der stod en gjeng peninger og hang. Marianne, Inger og Ingrid skulle til Central Park og oppleve litt tystnad, og det hørtes sååå deilig ut. Susanne sitt fly gikk halv seks, så hun satte snuten mot hotellet. Henrikke ble med henne, for hun er et godt menneske.

Vi andre tok t-banen til Columbus Circle og steg ut i det nå uhorvelig sterke sollyset og inn i parken. Det var så pent. Trær som strakte seg over gangveiene, gress, ekorn og fugler overalt, og rickshaws og hestevogner som tilbød sine tjenester. Rundt om på plenene lå folk og absorberte solen. Foran statuene sto det sjonglører, musikere og kunstnere og konkurrerte om vår gunst. En av dem var en profesjonell fiolinist som hadde spilt her i parken hver helg i ti år. En annen var en liten gutt som var helt vill til å sjonglere. Det var en kjempefin dag, og såå deilig å endelig slippe unna den bråkete byen. Mein Gott.

Midt i Central Park ligger det et kjempepen vann som folk rodde rundt på. Det satt et par og spilte gitar og sang ved vannkanten, og alt var kjempekoselig. Plutselig skulle Kari joine oss, og oppmøtestedet var Strawberry Fields, vest i parken. Karijakten var i gang! Vi småjogget forbi musikere, småbarnsfamilier ot ekorn. Men fant ingen Kari, for hun hadde funnet seg en solflekk gudene vet hvor og blitt der. Så vi så Imagine-merket på Strawberry Hill og fant oss en solflekk sjæl. Matet ekornene og lå og stekte litt.

Ingrid og jeg kapitulerte først og tok t-banen hjematt. Jeg tror jeg er solbrent i bakhodet. Jeg om det. Ingrid dro til apoteket for å kjøpe...mat, og jeg gikk på Starbucks for å oppleve mocca cookie frappuchicrumble jeg forstår ikke navnene. Og en sjokocookie. Det smakte cookie! Og sjokolaaade. Og det var nam. Midt oppi slurpingen min fikk jeg melding fra Henrikke om at airport shuttle bussen vår kom om tre kvarter, og det hadde vært greit å være klar til den tid. Så jeg lusket tilbake til hotellet, hvor det ble klart at vi ble bare tre på bussen fordi det måtte forhåndsbestilles. Resten reiste av gårde i taxi og t-baner. Jeg orket ikke banen, fordi tunge kofferter og feber. Så Henrikke gikk for å hente billettene våre - og fikk et lite sjokk. Flyet vårt går 20:40. Det sa vi til hotellet, og de sa at fem-bussen gav oss plenty med tid. På billettene sto det at beregnet ankomst var klokken syv og at flyet vårt gikk ti. What the hell. Portneren vi snakket med sa med store øyne at vi måtte kaste oss i en taxi. Og hotellet nektet å gi oss pengene tilbake. Men da bussen kom, nektet sjåføren oss å gå på. Han sa at det ville vært uforsvarlig, og sendte oss inn med hans navn for å få refund. Deeet var de ikke glade for, gitt. Men Henrikke fikk en slags refunderingsgaranti. To portnere som engasjerte seg veldig for vår sak, skaffet en taxisjåfør de kjente og lempet oss inn. Klokka var nå halv seks.

Sjåføren var en veldig grei 60-åring ved navn Isaiah. Og han beroliget oss med at dette kom til å gå kjempefint. Jeg og ham hadde en strååålende koselig samtale hele veien til flyplassen. Han kom fra Ghana, hadde fire unger og en kone, var kristen og hadde en bachelor innen bokholderi. Men den videre utdanningen satte han på vent da han kom til Amerika, for han måtte forsørge ungene side - som i dag var en lege, en bio-ingeniør, en sykepleier og en ungdomsskoleelev. Når yngstemann var voksen, da ville han fortsette studiene. For det var drømmen hans. Vi diskuterte religion, og fordi jeg forstod og kunne snakke med ham om kristendommen, antok han at jeg var kristen. Hele karen lyste opp og priste gud for at han hadde kristne i bilen. Jeg hadde ikke hjerte til å rette på ham. Dessuten hatet han Romney og var ganske sosialistisk. Fin fyr. Og hele turen tok 45 minutter. Kunne kysset ham.

Vel framme på flyplassen kunne ikke damen i skranken finne meg et sete. Hun ble bare mer og mer stresset, stakkars, men roet seg da jeg meddelte at jeg hadde ganske god tid. Det viste seg at de var to stykker som prøvde å reservere samme sete samtidig. Og det låste systemet. Litt kommunikasjon senere var jeg tildelt sete og på vei gjennom sikkerhetskontrollen, som var en deilig smertefri opplevelse. Svupp, igjennom.

Så var det foringstid. En pepperoni personal pizza kom som sendt fra oven(pun intended), og ble fortært med skorpe og ost. Mmm. Mat. Det var ikke stort annet å gjøre enn å stille seg i kø til flyinnsjekk. Havnet ved siden av en Murakami-lesende islending, og da gikk jo smella på meg... han ble reddet av sikkerhetsdemonstrasjonen. For now.

New York var vakker da vi lettet. Over oss lå en nattehimmel. Under oss lå en annen. Med milliarder av menneskeskapte lys som strålende stjerner så langt øyet kan se. Det har vært en kjempegøy tur. Men nå blir det godt å komme hjem.
Tags: , , ,

shark heels
Me
iman00b
Sto opp åtte. Helvete også. Skulle møtes nede halv ti, og før den tid skulle man være velfødd og striglet. Så jeg dumpa i dusjen og vasket min ekle feberkropp. Gah. Febersjangling og hodepine er det beste, altså. Malte på meg trynet og hoppet i penklærne. Jeg så direkte hot ut. Feberhott.

På grunn av noe surr med at hotellet hadde trukket depositumet vårt to ganger, fikk vi alle en frokostkupong hver i begynnelsen av uka. Den benyttet jeg meg av i dag. Rett over gata ligger Daniela's diner som tilbød fire frokostvalg. Toast, engelsk frokost, croissanter eller pannekaker. Toast hørtes kjedelig ut. Og om jeg noensinne ser en croissant igjen, blir det for tidlig. Sist jeg var i USA var pannekakene dødsgode, så jeg satset på dem nå også. Jeg inntok min complimentary appelsinjuice og nippet til teen mens jeg satt og glante ut vinduet på new yorkerne som lusket forbi i grålysningen. Pannekakene var supergode lapper og teen var varm. Ikke en helt ille måte å starte dagen på.

Halv ti var vi alle mann alle i resepsjonen, klare for avreise. Harald og fru hadde med seg bagasjen, ettersom deres fly reiser i dag og de må dra direkte fra sjømannskirken. Vi andre, heldigere mennesker reiser først i morgen kveld.

Sjømannskirken i NY ligger nordøst på Manhattan i et kjempefint nabolag. Brede gater og mye trær. Vi ble buzzet inn og befant oss i et stort og koselig rom med kafeteria og mange bord og alter og piano. Ganske hyggelig, altså. Det var på tide med litt øving etter en uke i semi-stillhet og med kun baderomssynging. Signe akkompagnerte, og en etter en øvde vi i det fine klangrommet i kirken. Vi skulle ha et fellesnummer i dag, "Bruremarsj fra Balsøyfjord", og vi var tre som ikke kunne den at all. Så det ble lagt litt øving ned i den, da. Arne og jeg kosta gjennom "Bess, you is my woman now", og jeg klarte knapt fokusere på noe annet enn at jeg var kokvarm og hadde bommull i hjernen, men de andre sa det låt bra. Etter endt øving var det en time til konsert, så vi var en liten gjeng som gikk ut i sollyset for å se FN-bygget. For det lå rett nedi gata. Solen skinte i glassvinduene og det vaiet overraskende få flagg i vinden. Vi sto op glante på skulpturene ute foran hovedbygget, for det fristet ikke med en gigantisk sikkerhetssjekk en halvtime før konsert. Så vi snudde og gikk tilbake, men Signe trengte litt hjelp til å finne noe på apoteket, så jeg tok og hjalp henne. Etter endt ekspedisjon, var det ikke mer enn ti minutter til go time, så jeg jogget tilbake. Fysj, så varmt det er i dag. På innsiden og utsiden av meg.

I New York som så mange steder, liker de å være fashionably late. Så det ble ikke konsert før kvart over! Men det betydde at vi hadde plenty med tid til å først spise vafler. Mmmm. Susanne og Henrikke var først ute med hver sin Haugtussa, så kom Ingrid med tidenes oppvisning i sjarm, og sååå var det min og Arnes tur. Og det gikk fint. Veldig fint. Sa alle. Jeg hørte ikke så mye i bomullshodet. Men det føltes bra! De andre gjorde en strålende fsntastisk jobb de også. Spesielt Marianne som sang Erik Bye. Og så var det tid for grøt. GRØØØT. Og det var kjempegod! Helt til Nora gikk hen og påsto at grunnen til at de begynte med kanel på grøten, var å skjule at man hadde løssnus i kjeften...Geh.

Jeg kastet meg med gjengen som skulle på Century 21. Og angret straks. Fordi konsertsko = hæler = vondt. Og det ble ikke bedre av at Susanne måtte innom UGGs-butikken og handle sko til en venninne. Jeg tror jeg hadde dødd på flekken om jeg hadde måttet stå og vente, men fant meg et rolig hjørne mellom glitter-uggsene og mediterte til hun var ferdig. Så dro vi til nærmeste t-banestopp og raka vegen til Lincoln Center. Henrikke skulle ha gaver til familie, Andreas skulle ha..klær, og jeg gikk på beltejakt til pappa. Herregud. Så mye stygt. Fant ikke et eneste pent skinnbelte med gyllen spenne. Knurr. Så jeg så på slips. Og jeg kom fram til at jeg ikke forstår slips. Og at jeg egentlig bare burde legge den ballen død med en gang. En ting jeg har hatt kjempelyst på lenge, er en skikkelig varm kåpe. Eller trenchcoat. Ellernoe sånt. Så jeg lette litt etter en ~perfekt~ en, og jommen fant jeg ikke det. I rød og i grå, og kun i min størrelse i grå. Noe som egentlig er like greit fordi grååå. Ullkåpe. Kjempefin. Halv pris av butikkpris. Huhuhuhuhuhuuuu overveeekt. Jaja. Men nå var jeg så sliten etterhvert at jeg bare måtte hjem til hotellet.

Datt inn døra, sparket av meg skoene, rev av meg klærne og hoppet i seng. Lå og knasket granola bars, så Doctor Who og la kabal i to timer før de andre dukket opp. Susanne og Henrikke returnerte triumferende fra Victoria's Secret, og Henrikke fant ut at hun hadde en koffert til overs. REJOICE! Så nå er alle mine overvektsproblemer løst. Vel. De bagasjeaktuelle overvektsproblemene hvertfall. Gjett om jeg skal ut og jogge når jeg kommer hjem. Hooioioi. Må bare bli frisk først.


Halv åtte var det oppmøte for felles middag! Alle var pynta og fine, og vi dro i samlet flokk til west village. Det var...annerledes. Veldig annerledes. Så annerledes at en kar i drag kom opp til meg og erklærte at skoene mine var fabulous. "The rest of your outfit - oh my god, so FINE! But where did you get those boooooots, honey?" Måtte dessverre skuffe ham ved å si at de var fra Buenos Aires. =\

Vi gikk forbi vinkjellere, standupkjellere, pornobutikker, små kinarestauranter, små kinamenn, frekke småfulle amerikanere, kunstbutikker og gudene vet hva, og så fant vi endelig en restaurant som hadde plass til oss.

Meksikansk mat er så gooodt. Jeg delte taco med Turid og ble stappmett. Springvannet er heller ikke så gale når du har nok is i det. Etter måltidet, ble det litt taler og takk, og så hev vi oss i en taxi hjem - jeg og de gamle - fordi jeg holder på å sovne stående. Overlater festinga til i morgen. Er litt lei meg for at jeg ikke har sett Soho og Chinatown...men det får bli på neste tur. I morgen er det hasteopplevelser og hjemreise. Glear meeeg. ^^
Tags: , , ,

Livin' la vida loca!
Me
iman00b
Jeg er syk og det er synd på meg.
Jeg lå i sengen og sutra og hadde feber til klokka to, for da måtte jeg nesten ut i verden og skyte meg en elefant ellerno for å stilne sulten.

Doctor Martens-butikken var stengt fordi The Wanted-konsert, hva enn det er for noe, så det blir noe jeg må fikse i morge. Endte opp med å få byttet Levis-buksa mi, kjøpte nettingstrømpebukse(!) og nesespray på apoteket, før jeg oppsøkte min lokale McDonalds og kjøpte tidenes dårligste middag. Den ble nytt i ensomhet på hotellet med Doctor Who på skjermen, natriumklorid i hjernen og snytepapir i nesa. Det er syyynd på meg. Så kom de andre globetrotterne hjem og viste fram nye konsertkjoler og sko og glittertoalettvesker og historier fra Harlem og Bronx og grå pink-joggebukser. Og jeg følte meg så mye bedre. /sarcasm
I det minste er min helt nye Bag of Holding nydelig. Og grålilla. Så det er fint og gir meg sjelefred.

Klokka åtte stakk vi for å se Evita i nabobygningen. Ricky Martin som Che. Don't cry for me, Argentina- indeed! Herreminhatt. Kjempegøy! Stilig scenografi, og det er veldig gøy nå som jeg har vært i BA å se tangoen og fattigdommen og det politiske på en scene. Og nå må jeg gå og snyte meg igjen.

Paraceten i dette landet er rødfarget og smaker snop, så jeg tror jeg holder meg til å brenne opp fram til mandag. I morgen blkr det konsert i sjømannskirken og vafler. Omnom.


...hrrr Ricky Martin.
Tags: , , ,

Toreador, en guarde!
Me
iman00b
Yepp, våkna med feber og tett nese. Tenkte og trengte sove, men jeg hadde fått melding av Signe om at hun måtte ha en kopi av noten min til dagens master class innen 9.30. Heldigvis hadde kjære Susanne en ekstra kopi i rett toneart, så jeg slapp å forholde meg til løkrullene i resepsjonen. Toget ned i pysj og doktor Marten's, og traff på begge Bakke-søsterne i bare nattkjolen. Oppdrag utført. Krøp tilbake i senga. Men nå var jentene våkne og alt håp ute. Urgh. Da alle var ute av døra stupte jeg i badekaret og ble liggende så lenge som det virket forsvarlig. Trakk på meg fillene og stakk på Starbucks etter noe varmt å drikke og gratis internett så jeg kunne laste opp litt bilder til dere, kjære lesere. <3

IMG_6667

Etter litt internetting og bekreftelse på at jeg har verdens beste kjæreste med mye mer stabilt nett enn meg, ringte jeg pappa og preiket litt. Deilig med et rolig øye i stormen. Så gikk jeg tilbake til hotellet for å synes litt synd på meg selv, nyse, varme opp og drikke appelsinjuice. Det er mitt placebo. 12:15 var det go time! Flokken samlet seg og dro uptown med undergrunnen. Det var litt av et strøk vi kom til! Brede gater og store, pene hus. Institusjoner og museer. Gikk nedover en bakke(!) og fortalte Geir om sheepdog trials i Irland, og så var vi der. Manhattan School of Music.

IMG_6671

I inngangspartiet var det fullt av ballonger, for der var tilfeldigvis "friends and family"- dag. Vi fikk skilt og ble skuffet innover i lokalet til en pitteliten og kjempetreg heis som vi tok til sjette etasje.

Der gikk turen inn i et rom av tre med dårlig luft og en kvinne som oste personlighet og kunnskap. Dona D. Vaughn herself. Vi fant plassene våre, og etter litt generell innføring i hvordan man ter seg på en scene - presentasjon, takking av pianist og generell bevegelse, og så kastet Arne seg uti det. Og så Andreas. Så meg. Så Nora. Og herregud så gøy det var.


IMG_6675

Dona var veldig direkte og konsis, men samtidig snill. Hun gikk rett til roten av problemet og slo ned på feil med en gang. Ting man aldri har tenkt over. Jeg hadde feber og holdt på å brenne opp, men hun sa "good girl" og tvang meg til å gyve på til jeg trodde vinduene skulle sprekke. Det var også fryktelig kjekt å bli beskrevet som veldig musikalsk. Og få høre at det gjemmer seg en stor stemme inni meg. Hun sa også at jeg må selv finne ut hva slags musikk jeg brenner for og finne min egen vei, noe som var deilig å høre nå som alt er lieder og superklassisk materiale...men man må vel krype før man kan gå. Dritgøy var det hvertfall! Og Signe gjorde en knalljobb.

Jeg slo følge med Arne og Andreas downtown, men traff på jentene som skulle til Hell's kitchen og spise mat - så jeg hang meg på dem. Fordi mat. Henrikke har bodd i området før, så hun ledet oss forbi Bartoks gamle hus og til restauranten "Route 66". Endelig billig og dritgod middag! Burgaaaar. Mm. Med bacon. Etter foringen hadde vi ganske liten tid til konsert, men Henrikke skulle på Pinkberry om det så var det siste hun gjorde i dette livet. Så vi dro på Pinkberry. Det er en frozen yoghurt-bar med et superutvalg i frukt og sjokoladestrø til toppen. Supernaaam. Ble litt jogg og spis, da.


IMG_6689

IMG_6690

IMG_6696

IMG_6698

IMG_6701


Turen gikk til Juilliard og sangelevenes liederabend. Fire masterstudenter og en bachelorstudent, alle med hver sin fremragende pianist, framførte Bizet, Schumann og Debussy-lieder. Det var. Så. Bra. Og så måtte jeg jogge til operaen for å rekke Carmen!

IMG_6705

Nora og Signe hadde vært superhelter og stått i kø i to timer for å få Rush tickets- orkesterplassbilletter til 20 dollar. Supernice. Og faktisk ikke dårlige plasser i det hele tatt!

Sceneteppet var svart med et stort rødt arr nedover seg. Klokka åtte satte orkesteret i gang med overtyren, teppet fløy opp, og vi var i gang. Kulissene hadde vi sett på omvisningen, og det var veldig kult å se alt i bruk! Colosseum, vaktrommet, borggården...Sangerne var ikke gale de heller. Eller. Carmen var gal. På en god måte. For en stemme! Men det var San Jose som stjal showet. Makan til tenor skal man lete lenge etter! Ellers var barnekoret og mezzoens utringning særdeles imponerende. Arne, Arne, Signe, Marianne, Nora og jeg var de eneste fra følget vårt der, men vi hadde det så gøy! Trass i den meget tragiske slutten...

IMG_6711

Var sulten og varm, så vi kjøpte forsyninger på Times Square og dro hjem. Der ventet en ny Bag of Holding på meg, og alt var fryd og fordragelighet. I morgen skal jeg sooove. Fantastisk dag! Toreador out!
Tags: , , ,

Angels in Manhattan
Me
iman00b
I dag sto jeg opp umenneskelig tidlig. Herregud. Æsj. Halv åtte! Kastet på meg klærne, ventet på at de andre skulle ta på seg ansiktene sine, og stakk på Statbucks for å få frokost. When in Rome, etc...og jeg var så sulten. Halv ni var det oppmøte og avreise til Ellis Island! Yeaahhh!!!

IMG_6200

Eller. Yay. Vi tok t-banen til downtown, helt sør på Manhattan. Det var strålende solskinn og ganske kald vind der vi gikk langs Battery park. Parken var fin og trærne grønne, og overalt var det fugler og ekorn! Nydelige, nydelige ekorn... ganske tamme også. Pareli kjøpte seg en Statue of Liberty-hatt, og vi hadde mye moro med den. Til slutt fant vi fram til billettboden og fikk billettene våre. Skilt viste oss til der køen begynte - en liten kilometer før ferga. Men dagen var ennå ung og stemningen god, så de to timene i kø fløy av gårde. Det ble allsang og god samtale, og ting så straks mindre håpløst ut når vi nådde vannkanten og fikk øye på Liberty Island uti der.

IMG_6444

IMG_6245

IMG_6239

Etter en sikkerhetssjekk som kunne gjort Frankfurt sjalu, ble vi skyflet inn på Miss New York. En båt. Ikke dama. Jeg kjøpte meg en silly hatt, for det følte jeg er det eneste jeg mangler etterhvert. Vi trakk opp på øverste dekk og lot kameraene få jobbe litt. New Yorks skyline var rett bak oss, og dette måtte dokumenteres. Etter en kort sikkerhetsbriefing putret vi utover vannet. Jeg kom i snakk med en liten familie fra Australia som var på besøk i NY hos sønnen sin. Det viste seg at pappaen hadde en far fra Stavanger! Liten verden, gitt. Veldig gøy. Vi båtet bort til Liberty Island og bestemte oss for ikke å gå ombord - klokken var allerede halv tolv, dessuten er selve gudinnen stengt for besøkende. Vi lå til kai rett nedenfor, så Susanne og Henrikke pekte og fortalte om Frihetsgudinnen og Ellis Island. De var våre utnevnte guider. Kjempegøy! Etter en heftig fotosession, putret vi videre til Ellis Island.

IMG_6309

Størstedelen av øya er et eneste stort bygg, stedet immigrantene måtte gjennom før de fikk komme inn i USA. Vi fikk audioguider som ledet oss gjennom den store hallen hvor de ventet i timesvis, legekontorene, iq-testene, fengslene...alt. Og stedet de fikk møte familiene sine igjen etter endt prosessering. Stilig, trist og en litt imponerende operasjon.

IMG_6367

IMG_6400


Etter endt rundtur stakk mange til Soho, men jeg ble med dem som skulle gå over Brooklyn Bridge! Etter lunsj på Starbucks tok vi t-banen østover.

IMG_6374

Brooklyn Bridge var under oppussing, men gøy for det om! Halve broa var en metallgang, så vi kunne kun se pillarene og stålwirene over metallveggene på hver side av gangveien vår. Brooklyn bridge har fire filer, og over bilveien er det en gangvei for sykler og oss fotfolk. Ca midt på broen ble vi endelig kvitt metallveggene, og foran oss lå Brooklyn. Bak meg lå hele Manhattan skyline og glitret i sollyset. Knipset som en gal, for kumpanene mine gikk syykt fort. Broen er kjempefin, og man ser helt til Frihetsgudinnen og videre ut mot horisonten. Turen over var overraskende kort og veldig fin i sola. Men jeg merker at jeg begynner bli forkjølet etter gårsdagens operatur og de rare temperaturendringene i t-banesystemet. Urgh.

IMG_6520
IMG_6469

Hilde, Ingrid og jeg dro videre inn i Brooklyn og til Williamsburg. Hipsterstrøk deluxe. Så veldig ut som London, faktisk! Masse fine hus og grafitti og katter og økologiske butikker. Og mikrobryggerier. Og ingen forbanna høyhus. Vi gikk inn i første og beste kafeen vi fant, for enkelte måtte tisse. Så Hilde kjøpte tre mikroskopiske glass med øl, den ene typen bedre enn den andre. Vi måtte nesten ha mer enn ett. Planen var å finne en vintage/secondhand/hipsterbutikk som het "Beacon's Closet". Der kan man kjøpe, selge og bytte. Stilig opplegg. Gigaaantisk sted med masse klær og sko og jakker og tøys og tull. Jeg fant en nyyydelig hestehodemaske som jeg klokelig lot være igjen. Så gikk vi rundt i området en stund og jeg kjøpte meg en liter appelsinjuice. Fordi småsyk. Omnom. Vi gikk forbi en fantastisk vinylbutikk og et svensk konditori. Og så tok vi banen hjem igjen. Jeg hadde en time til forestillingen startet, så jeg lå på sengen og spiste kyllingwraps og bare...chillet. Sabla lang dag.

IMG_6594

IMG_6556

Lusket av gårde halv syv, bright-eyed and bushy-tailed. Og verrily excited. Hærreguuuud. Teateret var superfullt av både folk og fe og grønne lys. Og Wicked-ting. Inne i hovedsalen var den kjente og kjære gardinen senket. Jeg ble vist til MIDT på SJETTE rad. Kunne dødd på flekken av lykke. Fem over sju satte de i gang. Jeg så ALT. Ansikt. Hender. Kostymer. Detaljer. Munnbevegelser. Nyydelig fantastisk. Elphie var utrolig. Galinda var hysterisk. Det var så braaaaa alt sammen! Det eneste var at Morrible var kjip. Men trollmannen var den beste jeg har vært borti noensinne. Holy cow. Og det var gøy å se endringene og likhetene mellom her og West End. Første akt var veldig gøy, men jeg ble ikke supergepet før i andre akt. Tror jeg var litt for fascinert av alle detaljene i begynnelsen. Haha, og så la jeg merke til at Elphie glemte "libraries" i "One Short Day". Høhø. Nørd. Men da vi nådde "No Good Deed" rant det fra nese og øyne. Og sånn holdt det seg. Så jeg kjøpte t-skjorten. Hva annet kan man gjøre.

IMG_6620

På vei hjem stakk jeg innom Starbucks og ble flørtet med av en sinnssykt kjekk barista, ble tilbudt en tur på motorsykkel med en Gangnam Style-elskende kar, forsøkt sjekket opp av en fullstendig random gammel mann, og slo av en prat med en hestepolitimann som elsket opera. Snuperkjekt. Og fin hest. Jeg var ganske dautrøtt, så jeg tusla i seng. Får sende dette avgårde i morgen tidlig. Nå virker sengen mye deiligere enn å stikke på Starbucks etter internett. I morgen blir det masterclass og Carmen! Håper bare jeg ikke blir sjuk. Argh. Jaja.
Tags: , , ,

Divakopp
Me
iman00b
Jeg merker skikkelig at der er lenge siden jeg har fått sove godt og lenge. I dag var det smerte å stå opp, men opp we must! Sove kan jeg gjøre når jeg er død. Ravet inn i dusjen og prøvde å våkne litt. Etter at tre jenter hadde vært på badet, var det bare kaldt vann og lite tid igjen. Lusket ned i foajeen for morgensamling, og ble møtt av et iskaldt vindgufs. 13 grader var det visst der ute. Og strålende sol! På møtet kom det fram at dagens opplegg startet klokken 15:15, så vi bestemte oss for å bruke formiddagen på å besøke Ground Zero. Det var en ganske svær gjeng som toget ut av hotellet og mot nærmeste t-banestasjon.

IMG_5887


Pareli førte an, for han hadde vært der før. Etter en ganske lang og trang tur med t-banen, var det ut i det som nå var strålende solskinn! For å komme inn i WTC-memorial, måtte vi først snoke rundt hele kvartalet, for området er en eneste gigantisk byggeplass. Kom omsider fram til inngangen. Der fikk vi utdelt billetter-det er fri inngang, men man må gjennom masse sikkerhetskontroller og få billetten blippet igjen og igjen.

IMG_6017

Selve minneparken er en imponerende konstruksjon. WTC 3 og 4 er ikke ferdig ennå, men det kan umulig gjenstå mye. Parken har nydelige, nyplantede gressplener med gress og eføy, masse unge trær og små stier dem imellom. I sporene av de gamle WTC-tårnene er det laget store, firkantede hull i bakken. Rundt kanten er det steingjernder i svart stein med navnene til de omkomne inngravert. Fra bakkenivå og ned til et stort basseng renner nord-amerikas høyeste fossefall. Utrolig vakkert. Mellom trærne står også "the survivor tree", et tre som ble funnet i ruinene av WTC, så vidt overlevde og som de har pleiet tilbake til nesten fulm helse. Det er veldig fint med stammeskinnen og greinreguleringen sin.

IMG_5955

IMG_5940

IMG_5932

IMG_5911

Etter endt spasertur, samlet vi oss for å dra tilbake til hotellet for folk hadde lyst å pynte seg. Det hadde ikke jeg så lyst til, så jeg gikk og spise lunsj i stedet. På veien gikk jeg forbi Gershwin Theatre, teateret som viser Wicked...og. Ja. Jeg har sett den i West End. Men det var her Idina og Kristin skapte Elphie og Galinda. Så jeg gikk inn og kjøpte meg billett på sjette rad til i morgen. Som jeg gleder meg!!

IMG_6034

Etter å ha spist i sola på Times Square, dro jeg til Lincoln Center for å møte de andre. Lincoln Center har en veldig fin og åpen plass mellom masse bygg, med en utrolig kul fontene midt på! Her møttes vi, og med god tid til omvisning, stakk vi på Century 21 og loket. Lette etter belte til pappa.

IMG_6051

Omvisningen på Metropolitan Opera startet 15:15, og for et sted!! Vi ble vist rundt i fem-seks etasjer med sveiseverksted, tømmerverksted, tekstilrom, rekvisittrom, parykkrom, kostymerom, sminkerom, you name it. Vi fikk også besøke Renee Flemings garderobe...

IMG_6126

IMG_6124

IMG_6113

IMG_6110

IMG_6101

IMG_6073

Scenen på the Met er dødskul. Tredelt, og med masse heismuligheter og dreiescener. Slik skjer sceneskifter lynraskt. Og slik kan de ha flere forskjellige operaer rett etter hverandre. Kulissene demonteres og kjøres til lagring i lokaler i alt fra the Bronx til New Jersey samme kveld showet er over. Så hentes og monteres et nytt show neste morgen. De har dusinvis av produksjoner stående rundt omkring i staten. Til leie og til bruk. Det var hvertfall dødskult! Og småabsurd. Norge har en lang vei å gå...

Etter omvisningen stakk vi og åt på en veldig dyr og god italiensk restaurant med tidenes merkeligste lasagne, men vi hadde veldig kort tid før operaen startet.

IMG_6175

IMG_6176

Og for en opera!! "Othello" av Verdi. Søk opp på wikipedia og les! Det var kjempegøy! Renee Fleming er uforskammet flink. Og pen. Men til slutt var det 1-1 mellom Iago og kulissene. Veldig gjevnt løp. Det var vi alle enige om. Kjempesal, kjempeensemble og kjempetrist. Var litt snufsing rundt omkring til fjerde akt, ja...

IMG_6185

Nå har vi nettopp fått beskjed om at i morgen skal vi møte halv ni, jeg er kjempetrøtt og mobilen min har sletta innlegget to ganger, så dere får bilder i morgen. Tytast!
Tags: , , ,

On top of the world!!
Me
iman00b
Våknet i dag i seng til at tre jenter sprang rundt i rommet og skiftet og stakk inn og ut av badet. Vi er fire stykker på et firemannsrom med to ekstremt smale senger, to dyner og et veldig humørsykt airconditionanlegg. Bak meg lå en særdeles klam natt. Men nå var morgenen her! Og jeg hadde bursdag! Noe de andre også kom på, og jammen fikk jeg ikke trestemt bursdagssang fra tre av Bergens beste sangere. Aw. Takk! Oppmøtetid i foajeen var klokka halv ti, og vi hadde ikke mer enn tiden og veien. Vidløftige planer om Starbucksfrokost måtte nesten vente. Å møte var i og seg selv ikke et problem, men det var litt tricky å faktisk komme seg ned fra tiende etasje. De har et veldig smart system her med at du går til heisgangen, taster inn ønsket etasje på et panel, og så blir du tildelt en heis. Nifty. Problemet oppstår da når folk i ti etasjer over deg skal ned til lobbyen samtidig. Ach, nein. Skal ikke være enkelt. Men omsider var vi da nede!

På morramøtet ble det fremmet forslag om å dra til Ellis Island og se immigrasjonsmuseet, se Frihetsgudinnen, omvisning på Juilliard, se Ground Zero og så...frikveld. Men den planen ble litt heftig for enkelte, siden Juilliard-omvisningen startet 14.30 presis. Derfor endret vi alle planer til at folk fikk gjøre som de ville, men vi var likevel en ganske stor gjeng som satte kursen for Rockefeller Center for å se på New York fra byens tak. Vi gikk over Times Square, forsatt full av folk, forbi masse høyhus og sto brått foran det høyeste huset i området. NBC-logoen lyste mot oss. Jeg måtte flire litt. NBC? I want to go to there.

IMG_5706

IMG_5713

IMG_5711

Vi gikk inn døra, ført av Pareli selv, og en artig og ganske feminin fyr informerte oss om at det kostet 25 dollar å komme opp på taket. Etter litt surr med billettører som gav ut feil antall billetter, kom det fram at vi hadde fått tildelt et tidspunkt å dra opp på - 11.15, en halvtime til. Så vi fikk litt tid til å se oss rundt. Senteret hadde masse ganger og butikkvinduer, og ved siden av Starbucks kunne jeg se isbanen på Rockefeller Center. Den var stengt av for oss vanlige dødelige, for et crew sto og filmet en gjeng jenter som danset isdans. Gøy å se på!

IMG_5723

Hadde enda litt tid, så jeg leste på en oversikt over hva Rockefeller hadde å by på. Pep høyt da jeg kom over navnet Nintendo World! Eee! Med ti minutter igjen løp jeg av gårde for å se.

IMG_5727

Herregud. Det var en Nintendonerds våte drøm! Pokèmon training center, masse Zeldastæsj og Marioting. Jeg måtte gå så alt for tidlig, men jeg må nesten tilbake hit en av disse dagene!

Vi var litt spredt for alle vinder, så jeg gikk opp for meg selv.
IMG_5718

Hoppa inn i en heis, fikk billetten scanna og bagen gjennomstrålt, og så ble jeg sluppet inn i et museumsrom.

IMG_5728

Store plakater på veggene fortalte Rockefellerbyggets historie - fra all motstanden planene møtte til den store betydningen bygget til slutt fikk for New Yorkerne. Fra utstillingen ble vi skyflet inn i en heis. Den sto i ro i tre sekunder, så gikk lyset. Og vi suste oppover. Taket ble gjennomsiktig, og vi så toppen av heissjakten komme farende mot oss gjennom heistaket. Stilig! Det var et lysshow i taket, og vi gispet og hoiet.

IMG_5737

Vel oppe gikk vi ut av heisen og befant oss i et stort rom med glassvegger. Hele New York lå der ute. Svær og vidstrakt. Jeg gikk ut på den store utsiktsterrassen og ble stående og glane. Det var en finfin grå dag med litt sollys gjennom skyene, og Central Park lå der nede og vifta med bladene. Elver overalt med store, majestetiske broer. Hus som strekker seg som trær opp mot himmelen. Reklameskilt. Skinnende vinduer. INGEN FJELL. Men det var stilig.

IMG_5749

IMG_5741

Det var visst enda en etasje man kunne gå opp til for ENDA BEDRE UTSIKT. Så da gjorde jeg det. Men jeg må sannelig si at den rulletrappen ikke var beregnet på feite amerikanere.

IMG_5754

På toppen blåste det! Deilig, deilig. Og der sto resten av flokken og hang. Jeg tok bilder av Empire State Bulding, meg + Empire State Building, og så måtte vi nesten løpe videre. For vi hadde tenkt oss til Ground Zero.

IMG_5784

IMG_5817
Rockefeller skøyteplaza. <3

Meeen. Etter å ha samlet folk, så ble planen endra nok en gang! For folk hadde jo blodsukkernivå til under gulvet. Så vi delte oss i to og stakk av gårde for å finne FØDE. Etter å halt folk vekk fra Juicy Couture og det som verre er, fant vi en veldig sunn fast food-butikk i kjelleren i en tilfeldig bygning. De hadde suppeavdelig og salatavdeling og sandwichavdelig. Så jeg kjøpte cesarsalatwrap og trykket den i meg. Omnom.

IMG_5825

Etter endt foring, var det bare å beine tilbake til hotellet. Vi skulle dra samlet til Juilliard, og etter mye om og men var vi endelig på vei. Til og med Harald stressa. Juilliard ligger på Lincoln Center. Det var mye som Griegakademiet. Bare mindre råte, mindre eføy, mindre mangel på...alt.






Og så fikk vi operabillettene til i morgen. <3

Vel inne ble vi møtt av en veldig smilende og grei jente med en utrolig artig holdning. Hun var kjempebegeistret for at vi var sangstudenter, og viste oss rundt hele bygget med mye humor og humør. Veldig gøy. Vi fikk se gigantiske konsertsaler, øvingsrom, teatersaler som kunne skreddersys, øvingsrom som man kunne endre hele akustikken på, dansere, musikere, glassvegger. Studentleiligheter som hørte til skolen. Herregud. Fryktelig mye kult. Og alt for bare 175 000 kr i halvåret. Dansetimer, teatertimer, sangtimer, terapitimer, øvingstimer, valgfag internt og eksternt... Det virket fantastisk. Men jeg liker meg på GA. Jeg lover. =D
Juilliard har ikke Harald.

IMG_5844

IMG_5841

Etter endt omvisning, tok vi oss en tur i Juilliardbutikken - en imponerende notebutikk! Alle ble gående og lete og sloss om de beste funnene. Til slutt gikk jeg derfra med 250 dollar i noter... MIN bursdagsgave til meg seeelv. Mozart, Schumann, Faurè, Weber. You name it.

IMG_5845

IMG_5847

Ute regnet det. Og alle var slitne. Så vi delte oss mellom tilbaketilhotellvandrere og kafevandrere og butikkvandrere. Jeg ble med de første. Vel tilbake sloss jeg med internettet og oppdaget at antivirusprogramvaren min på mystisk vis var blitt avinnstallert på lappyen. Så jeg stresset litt med DET. Plutselig fikk jeg melding fra Nora og Marianne som spurte om hvor jeg ville ut og spise middag, for jeg var jo buuursdagsbarnet! Så vi samlet oss alle mann alle på 929 og hadde pow-wow om hvor i all verden vi skulle spise. Folk var ikke så interessert i TGI Fridays eller HRC, men alle var positive til meksikansk mat. Så da fant vi oss en meksikansk restaurant to gater lenger borti her. Det var syyykt godt, hjemmelaget guacamole, biff, fløtepoteter og rar saus, mojito med mango og gratis bursdagsdessert. Veldig koselig!! Tusen takk, jenter, for en knallfeiring!

IMG_5865

IMG_5869

IMG_5867

Men fordi vi tross alt er i USA, stoppet vi likevel på en kafè nedi veien her og kjøpte cupcakes. Godt, søtt og alt for mye! Ble lagt an på av en utrolig høy afroamerikansk mann som syntes både jeg og aksenten min var henrivende. Minte litt om en e-spillavdelingsansatt på Toys R Us som sa mye det samme til meg i går. Jeg begynner å bli flinkere å avsløre kodene til dette merkelige folket. "Babe" er visst veldig sosialt akseptabelt.

IMG_5879

Nuh har vi krøpet under våre alt for varme dyner, preiket litt skit og er klar for å sette kroppen i søvngir. Tytast i morgen! Da blir det OPERAAAAAA~



PS: La til bilder til gårsdagens innlegg, for internettet i går var ikke helt samarbeidsvillig...

'Murrica!
Me
iman00b
Det er en helt egen følelse å våkne opp etter tre timer på puta til sms som meddeler at det er en halvtime til utsjekk, du står opp og innser at du fortsatt er...litt full, ja. Så jeg ravet rundt i rommet i mild panikk og slengte alt av eiendeler i kofferten. Det jeg ikke husket i mitt bomullshode var at "utsjekk klokka ti" søren ikke betyr "utsjekk klokka ti." Men jeg var oppe, og frokosten var faktisk god! Vi fikk bittelitt bacon og egg og det var nammenam. Helte i meg to liter vann, og trakk med meg Brage og Karen ut døra. For vi skulle til Hard Rock Cafè!

20121013_111801

Kafeen lå på toppen av et kjøpesenter rett ved siden av "den vakreste gravplassen i Buenos Aires". Det er der Evita ligger begravet. Astrid hadde lånt kameraet mitt, så det ble så-som-så med bilder. Tok et par med mobilen i stedet. Huff, for en skjebne. HRC var et merkelig sted. Butikken var knøttliten, de ansatte kjipe og utvalget elendig. Kjøpte egentlig bare en for å ha en slags suvenir, siden jeg har fra Tokyo og Seattle, så jeg tok den med stiligst trykk og dårligst passform.

20121013_120235

Det var vemodig å ta drosje tilbake til hotellet for siste gang...satt med hodet ut vinduet og sniffet i vei og myste mot sola. BA lukter varmt og vind. Og det er deilig. Tilbake på hotellet, var flyplassbussene våre kommet. Etter å ha susset og klemt på de hotellansatte og lovet å se hverandre igjen, svingte bussen ut av Santamaria de Oro og vekk fra Tango Lodge...

IMG_5550

Og alle snorka i baksetet. Johanne så ut som en strandet hval som gispet etter luft, Amalie sov med øynene åpne og så ekstremt creepy ut, Caroline koste med fiolinkassen sin, og jeg hadde det veldig morro med å ta bilder. Som jeg lovet å ikke vise til noen. Jaja. Vel framme på flyplassen fikk vi beskjed av politiet om å skynde oss muchos muchachas. Vi skyndtet oss så mye at Tobias glemte kofferten sin og måtte løpe tilbake til bussen. Vi befant oss på terminal C, et gigantisk, hvitt bygg som så ut som om det kun inneholdt innsjekkingsskranker. Jeg ante ugler i mosen etter å ha scannet informasjonsskjermene og ikke sett spor av flyet mitt, så jeg gravde fram reisedokumentene mine, og jodaaa - jeg skulle til terminal A. Anne overtok fiolinen min, jeg samlet sammen tingene mine, vinket halvhjertet til hele gjengen og lusket alene tilbake ut i sola og la i vei mot terminal A.

IMG_5557

EEEENSOM. SÅÅÅÅÅÅ EEEENSOM. Og med littegranne veldig mild angst fordi jeg søren ikke kan spansk. Heldigvis var damen i informasjonssranken veldig hjelpsom, og informerte meg om at det var tre timer til innsjekken åpnet. Hurra, hurra. Alene, sulten og tidsstrandet på en flyplass med masse dårlige seter. Og bokhandelens utvalg av engelskspråklige bøker var skandaløst elendig. Så jeg gjorde det enhver fornuftig reisende ville gjort, og gikk på McDonalds. Triple Big Mac og Doctor Who på laptopen. Finnes verre måter å fordrive tiden på.

IMG_5561

Etter tre timer med tårer og latter og pommes frites, var det på tide å gå hen og stå i kø. Innsjekk på tidenes tregeste maskin, og så stod jeg i kø og hørte minuttene tikke hen. Kapitulerte. Herregud. Stå i kø uten bok, jeg dauer. Så jeg ringte liksågodt pappa og mamma og preiket skit. Kjempedeilig å høre stemmene deres, selv gjennom elendig forbindelse. De er veldig glad i å se på passet mitt i dette landet. Det går knapt ti meter mellom passjekk. Men jeg fikk slengt fra meg kofferten og toget gjennom sikkerhetskontrollen uten videre drama. Vel inne, fikk jeg øye på en Mac-butikk! Etter å ha sørget over at Bergensbutikken er tom for en greie jeg har lyst på, gikk jeg inn og spurte etter "Young Punk", mineralsminkeee. Oooog de var tom. Goddammit. Så jeg spurte om det hadde den GRØNNE versjonen. Akk. Nei. Så jeg forklarte at jeg hadde lett land og strand rundt etter denne sminken, og var innstilt på å gå nedslått derifra - men den ene ansatte kom bort til meg og sa at de faktisk hadde den inne. Som en gratis gave til folk som bruker mye penger. Men om jeg kjøpte bare en ting, skulle jeg få den, fordi hun så jeg så gjerne ville ha den. Kjempehyggelig!! Så da kjøpte jeg litt, daaa.

Parkerte ved en ladestasjon til innsjekkingen startet, og luffet inn med de andre innsatte. Flyet var veldig lite, og helt ekstremt trekkfullt. Tullet meg godt inn i skjerf og teppe, spiste middagen min og gled inn i drømmeland. Det var lettere sagt enn gjort, for stolryggen var kortere enn meg, og fyren ved siden av meg likte å sove med bena rett ut til hver side. Men omsider sluknet jeg.

Våknet uten stemme og med håret blafrende omkring. Helt sprøtt. Det vaaar så kaldt! Grøss og gru, altså. Dyttet meg ut i gangen og ned en trapp. Plutselig befant jeg meg i et gigaaantisk rom som var fullt av passkontrollboder og himla mye folk. Jeg snakket med en hyggelig kar som fortalte meg at to og en halv time var meeeer enn nok tid til å rekke flyet mitt. Så jeg stilte meg med resten av kyrne. En time senere var jeg nesten framme. Jeg ble kalt fram til skranken, stilt et par spørsmål, og så var jeg i USA. På en måte. Godkjent til innreise i USA, blir det vel. En gigantisk skjerm fortalte meg at jeg skulle til C26, og at det var ned en trapp. Det var også en tur med tog unna. Jeg gikk av på stasjon C(for Charlie, mind your step, have a nice day), og så var det opp en rulletrapp igjen. Med tre kvarter til neste fly, var jeg så sulten at jeg kjøpte en frityrstekt kylling fra nærmeste fast food-restaurant, svelgte den ned og småjogget til gaten min. Der viste det seg at avgangen var utsatt med ti minutter, så det var baaare å belage seg på mer venting. Guh.

Flyturen var kjapp og brutal, ettersom jeg sovna. Våknet til et New York i matt dagslys, og surret meg fortest mulig gjennom terminalen til bagasjehentingen. Kofferten var uskadd, så jeg fant meg en kjekk mann med rastafletter jeg kunne spørre om veien. Han oppfordret meg til å kjøpe et metrokort, så det gjorde jeg, og deretter ta buss q33 til endestasjonen og the E-line til 42nd Street, så det gjorde jeg. Bussturen var fin og tok meg gjennom hele Queens - stilig med alle husene i murstein. På t-banen ble jeg stående og preike skit med noen politifolk som var veldig hyggelige. 8 stopp senere var jeg framme, karret kofferten opp trappene til tross for at en veldig grei politimann tilbød sin hjelp - "My friend has a girlfriend from Norway. I hang out with them all the time. I don't remember her name. This is awkward. I'm gonna text him right now and ask him what his girlfriend's name is". Lykke til, kompis!

IMG_5564

IMG_5567

Vel oppe ble jeg stående og måpe. Jeg befant meg midt på Broadway, midt på lyse dagen. Folk overalt, skilt overalt, lys overalt - og hus som strakk seg opp til himmelen. Hotellet mitt, The Milford Plaza, befant seg på 8th and 42nd, og var rett rundt hjørnet. Et imponerende bygg som tydeligvis var under oppussing. Loket inn og opp i resepsjonen, lettere sjokkskadd.

IMG_5568

Der kom det plutselig en jente mot meg med langt, brunt hår - Ingrid! A friendly face! Det var så godt å se henne. Hun hjalp meg å sjekke inn på rommet mitt - det sto i hennes navn - og forlot meg fordi hun hadde en venn å underholde. Men jeg hadde fått det jeg trengte, og var knapt kommet inn døren før jeg stupte ned i badekaret og ble der lenge, lenge. Det vaaar så deilig. Vaske vekk det argentinske klorvannet fra kroppen og eksosen fra trynet og flokene fra håret. Mmm. Følte meg som et nytt menneske. Ble liggende lenge på sengen og bare se utover New York, New York~

IMG_5571

IMG_5573


Men, som de sier, carpe diem! Så jeg trev bukse og sokker og dro ut i det store eplet. Ble gående og lese på reklameplakater for Broadways mange mirakler, stakk innom en musikalmemorabiliabutikk og ble gående og gape, og var egentlig så sulten at det eneste fornuftige var å ta seg en matbit på Subway. En hel footlong, takkskarruha. Gikk og gnafset mat og så på hus, folk og biler. Gutter og jenter i superheltkostymer, gatemusikanter, limousiner, taxier, flere taxier, og endelig Times Square.

IMG_5602

IMG_5590


Den var....mindre enn jeg hadde forventet. Og samtidig så stor. Høye, høye hus med reklameskjermer der fasaden skulle vært, Hard Rock Cafe, Toys R Us, Starbucks, folk, mengder av folk - og midt i det hele, meg. Jeg sto og gliste og gliste og tok masse bilder, før jeg følte kapitalismens klamme hånd om hjertet der den førte meg inn i Levisbutikken.

En veldig grei jente tok hånd om meg, viste meg til to fantastiske bukser som satt som et skudd, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg kjøpt meg jeans på Times Square. Jeg stakk også innom HRC og så Michael Jacksons Thriller-kostymer og fryktelig mange stygge t-skjorter. For å feire buksekjøpet, gikk jeg til Starbucks og stjal wifi. WiFien på hotellet koster 15 dollar/24 timer, disconnecter hele tiden og har en hastighet på 5,5 Mbps. Det er skammelig, er det. Så jeg nøt hver minste gratis datapakke mobilen min mottok. Argentina, fattige Argentina, tilbyr gratis wifi på hvert hjørne. Welcome to 'Murrica, I guess.

IMG_5603
Seems legit.

IMG_5615

Den gigantiske Toys R Us-butikken på Times Square har fire etasjer. Og et pariserhjul. Naturligvis måtte jeg inn. Der ble jeg gående og reke blandt Marvelhelter, Supermann, dinosaurer, gigantiske Barbiehus, My Little Pony-ting, Adventure Time-ting, Regular Show-ting, lego, nerf, angry birds, you name it. ALT hadde de. ALT! Og verdens kuleste sparkesykler..Så jeg kjøpte litt julegaver. Og preiket med de ansatte. Og hjalp en familie fra Michigan å finne Halo-figurene fordi de visste ikke de ansatte hvor stod. "Right to the left of the giant dinosaur, ma'am. You can't miss it. Behind Hulk."

IMG_5612

IMG_5637

IMG_5641


Det viste seg at det var blitt kveld innen jeg kom ut igjen. Times Square var fortsatt lys som dagen, opplyst av de mange skjermene og lysene. Overalt var mennesker i kostymer - ikke bare fordi det var Comic Con denne helgen, men folk kler seg opp som Shrek og Spongebob og gudene vet hva for at turister skal ta bilder med dem. Ikke denne frøkna! Jeg var for opptatt med å måpe. Masse.

IMG_5688

Etterhvert fant kjeven min sin normale innstilling igjen, og jeg satte kursen for hotellet. Oppe på rommet satt Susanne og Ingrid og så på tv, og gjensynsgleden var stor! Vi ble sittende og preike om hvordan flyreisene hadde vært, hvor dårlig flymaten er, og brått gikk døra opp og der stod jammen meg Henrikke også!

Instruksen var at vi skulle samle oss for informasjon klokken ti. Bare at informasjonsmøtet var avlyst, så vi gikk og spiste i stedet sammen med resten av det Nora kaller "flokken". Det ble burger og påmmfri på en fransk restaurant rett rundt hjørnet - veldig koselig, veldig godt, tidenes beste salat og en kelner med tidenest mest karikerbare franske aksent. Sankjoo verreh much indeed.

20121014_174458

Nå har vi pene damer på rom 1055 på Milford Plaza hotell krøpet til køys. To i hver seg og på hver dyne, flott og intimt. Og i morgen er det - ja, hva morgendagen bringer vet ikke jeg!
Nå skal jeg SOVE. Happy birthday to me! =D

Tango boots og damekjoler.
Me
iman00b
De heldige tullingene som var på Club 69 i natt, kom hjem klokka seks i dag morges og bråkte som faen. Etter et velrettet "HOLD KJEEEEFT!", snudde jeg meg på magen, stappa dynen i ørene og snorket videre. Til tross for høylytte festligheter fra naborommene utover natta, fikk jeg nesten syv timer på puta. Digg. Da jeg våknet skinte sola, Karen forbante meg for at jeg trakk fra gardinene, og Charlotte satte i gang med å mekke frokostbord. Venner og kjente fra fjern(overetasjen) og nær(naborommet) var invitert, og vi satr og koste oss med ost og skinke og grove baguetter og juice fra konsentrat. For første gang på en uke var jeg endelig mett etter frokost.

IMG_5485

I dag var det fri til kvart på seks fikk vi beskjed om. Så Caroline, Charlotte, Maria og jeg satt kursen for et strøk der de solgte tangokjoler. Sjåføren vår var ganske...gal. Han snisset fortau og biler og gamle damer og tutet i hytt og gevær. Når vi i taxien snakket til hverandre, skrudde han opp radioen. Når det ble rødt lys, bante han høyt. Vi så på hverandre med store øyne og dobbeltsjekket sikkerhetsselene våre.

Ankom rystet og hele, og sprang inn i butikken vi hadde fått anbefalt. Der var alt skinnende stoffer, paljetter, fjær og perler. Og noe veldig fint. Jeg valgte meg en vinød kjole som ble stemplet som "for puppete". Men damen som hadde laget den tilbød seg å sy den litt inn, det var baaare å komme tilbake om femten minutter. Så vi fordrev tiden med å reke rundt i alle de andre butikkene, noe som resulterte i at Charlotte fikk seg enda et par nyyydelige tangosko. Jeg fant et veldig stilig par som satt som støpt, men ville gjerne tenke på det...så da satte vi like gjerne kursen for shoppingsenteret over gata. For de hadde Zara, og ifølge rapportene er det en bra butikk. Ellerno. Rekte rundt der og så på sommerkjoler og sommersko og følte meg litt malplassert som en nordmann som snart skulle returnere til det kolde skandinavia. Likevel ble seks plagg med inn i prøverommet og to ble med til kassen. En veldig kul kjole og en veldig pen kjole. I svart. (Hold munn, pappa!! Jeg er fin i svart. =D )
Det morsomme var at Zara ikke tok kortbetaling uten gyldig ID, enten førerkort eller pass. Heldigvis kunne Charlotte legge ut, og plutselig skyldte hun meg mindre penger. Herlig hvordan man kan hjelpe hverandre. Klokka var mye, så vi skyndtet oss tilbake for å plukke opp kjolen min og en dansebukse til Charlotte. Tok skoene i samme slengen. Nå er jeg utstyrt for alt unntatt vulkanutbrudd.

IMG_5489

IMG_5493

Neste stopp var skinngata, for enkelte hadde unfinished bizniz to attend to. Jeg loket etter og tygde på at jeg egentlig ikke liker svarte skinnjakker lenger og min skinnjakke er den fineste i verden. Merkelig å være så tilfreds at jeg ikke kjøpte noenting. Jeg må være syk. De andre kjøpte vesker til ingen gadd mer, og så dro vi til hotellet for å chille litt før konsert.
Tango Lodge, hotellet vårt, har bare vært åpent i en liten måned, men de har ennå ikke hatt en egen åpningsfest. Nå, med et kammerorkester på besøk, benyttet de muligheten! Matsalen var ryddet og to rader med folk satt forventningsfulle og ventet på at vi skulle begynne. Vi klinte til med Holdbergsuite, Seterjentesøndag, tango og mer tango, og applausen ville ingen ende ta. To ekstranummere! Kjempeartig! Og knallstemning. Fiiint. Etter å ha bablet litt med det fornøyde publikummet, gikk vi og pakket ned og samlet oss til middag.

IMG_5499


Dagens restaurant var Argentinas beste biffrestaurant-La Cabrera. Køen sto ut døra, men vi bare kostet forbi! Der var det dekket til langbord og vi fikk en meny lang som et vondt år å velge fra. Biff? Mer biff? Hvilken type biff? 200 gram? 700 gram? Satt og siklet ned i servietten. Charlotte og jeg bestilte grillspyd til hovedrett og parmesanfylte oliven til forrett.

IMG_5521


Herregud så sabla godt det var. Perfekt stekt, perfekt mengde, perfekt alt. Omnom. Og med ti forskjellige sauser og pommes frites til, var det ikke rart jeg ble stappmett. Bestilte creme bruleeeee til dessert og det gled ned i en deilig smakssymfoni. Omnom. De andre valgte sjokoladefondant, og jeg var ikke så veldig sjalu.

IMG_5529

Såååå var det partytimez! Og det som skjedde der..nei, det vet fuglene,

All my money.
Me
iman00b
Åååååh, så deilig det var å endelig få sove litt. Ble vekket av vekkerklokka klokka ti, med enhver intensjon om å hive på meg fillene og løpe ut i verden. Etter en dusj. Og andre måtte rette håret. Og vi måtte ha litt Gangnam Style- og Kjempeform-trim. Så klokken ble elleve før noe fornuftig ble gjort. Planen i dag, ble vi informert om per sms, var felleslunsj halv to og konsertoppmøte klokka fem. Med sterk oppfordring om sjøløving, seløving og et rikt indre liv etter lunsj. Caroline, Charlotte, Karen og jeg løp ut og grep dagen.

Vi praiet en taxi og dro til Murillo, skinngata i Buenos Aires. Der ble vi i nesten to timer, løp rundt og så på sko og hatter og jakker og kåper og vesker og bager og alt mulig rart i skinn. Etter fryktelig mye fram og tilbake, dro jeg derfra med et par sko, en jakke og en veske. Skoene er i brunt skinn, og de er de første støvlettene jeg har funnet i mitt liv som passer monsterleggene mine OG er fine. Så da måtte de bli med hjem.

IMG_5399

Oooog så traff jeg på en bomber jacket i saueskinn som var fryktelig fin og som alle insisterte på at jeg skulle kjøpe, så da...gjorde jeg det.

IMG_5400

Hovedgrunnen til at jeg rekte rundt i skinngata, var for å finne kjæresten min en fin veske til pc og alt mulig annet styr. I skinn. Og etter to dager med leiting, fant jeg endelig en helt perfekt en! Nyydelig skinn både inni og utenpå. Har litt lyst på den selv.

1349973520784

Så var klokken "tid for taxi", så fikk fikk ræva i gir og dro hjem. Vi returnerte seirende med alle posene våre, akkurat i tide til lunsj. Den besto av schnitzel a la Argentina, litt ekstra tynn og crispy, servert i en baguette med salat. Og poteter til. Supergodt, spesielt siden jeg hadde nok en gang hoppet over frokosten...Hum hum. Det var jeg ganske lei av å gjøre etterhvert, så etter lunsj var vi en gjeng som gikk for å finne et supermarked. Og det gjorde vi jammen! Gigantisk sted med fryktelig mye ost. Og grovt brød. GROVT BRØØD!! Vi kjøpte fire. Så i morgen blir det frokostfest hos oss. Brød, ost og skinke. 3-litersflasker med Cola. Juice. Appelsiner. Sjokolade. Og litt vin. Og oppdagelsen av at de fanden ikke selger tamponger i dette landet.

IMG_5390

IMG_5397
popkorn i løsvekt, anyone?

Det ble et lite berg med forsyninger som vi fornøyde bar tilbake til hotellet. Det vil si. Gutta bar. Jeg var ute i mine nye støvletter og de er kun laget for å gå i, ikke for å bære ting i.

Det var et par timer til oppmøtetid, men vi var ganske slitne alle sammen, så vi var en gjeng som bare ble liggende på rommet og dille og kose til klokka nærmet seg fem. Charlotte flettet Caroline sitt hår på en særdeles imponerende måte, mens jeg ikke gjorde noe mer konstruktivt enn å lese nettaviser. Og kline på meg litt mascara.

IMG_5413

"Presis klokken fem" ble vi hentet av en nydelig skranglekassebuss som fraktet oss gjennom hele byen til vi kom til en forsoffen og nedtagget skole. Der svingte bussen inn til venstre, og brått var vi i en gate med høye, dominerende marmorbygg og høyhus i glass. Vi skulle til department of foreign affairs, eller UD om du vil. Høyt hus. Glad jeg ikke har ansvar for vinduene.

IMG_5409

Vi måtte faktisk gjennom en sikkerhetssjekk for å få komme inn. Instrumentene i skanneren og kroppen i metalldetektoren. Så ble vi ført bortover en lang gang, ut i et svært rom, inn en annen lang gang, gjennom nok et svært rom(dette hadde tomme sjampagneglass), ned en gang til - og så var vi i konsertlokalet.

IMG_5423

IMG_5418

Det så fint ut, men sekundet jeg gikk inn i rommet ble jeg slått i trynet av tung luft og ekstremt tett inneklima. Og en eim av at dette ikke ble gøy. Vi samlet oss i bunnen av atriumet og sto med undring og kommenterte hvor dårlig klang og akustikk det var i rommet. Om du klappet, var lyden borte og drept før klappet var omme. Jaja. Vi ble sendt bak scenen for å pakke opp og spise en banan før en lynrask lydsjekk. Den bekreftet det vi allerede hadde funnet ut - dette ble tungt. Og lyset kokte oss der vi stod.

IMG_5426

Men vi gjorde som vi alltid gjør. Mer vibrato, mer fluff, mer bite. Og så går det bra. Vi var andre innslag på programmet - før oss var det et tangoband som spilte. Og fy fanden så dårlig fiolinisten deres var. Det var pinlig. Vi lå backstage og tygget på hendene våre for ikke å le. Bandet ellers var helt ok, men fiolinisten var helt ute og kjøre. De som valgte å vente blandt publikum kom dettende bak scenen fem minutter ut i konserten fordi de ikke klarte å holde latteren inne. Jaja! Kanskje det var lyskasterne som hadde drept fiolinen...Vi spiste sandwicher og kjeks og jeg leste videre i "Rivers of London" av Ben Aaronovitch. Kul bok. Straks ferdig. Og så var det showtime! Vi gikk ut på scenen til at sceneteppet var for, begynte å rigge til...og så trakk de fra teppet mens vi rigga. Kjempegøy. Haha! Vi startet med en stående versjon av Holdbergsuiten uten noen form for repetisjon og en ganske rask Air. Så måtte vi sette oss. Vi ville ikke sitte, men vi MÅTTE. Fordi ting. Fulgte opp med Sparre-Olsen, Valeria gjorde tingene sine, og så spilte vi Piazzolla til slutt. Kjempegøy selv med dårlig lyd. Og lydfolk som slo lyset i salen av og på hele tiden. Under applausen kom det ut en mann som så viktig ut, og han sa masse ting på spansk i en mikrofon. Så gav han mikrofonen til en forbløffet Tone som sa at vi æh uh var veldig glade for å æææh være her og øh dette var veldig hyggelig og sånn. Så fikk hun en hvit pose. Og takket for oss.

Etter konserten var det vin og kanapeer ute i det siste store rommet vi gikk gjennom for å nå konsertsalen. God vin, knallgode kanapeer. Og det var folk fra IUNA der som var kommet for å høre på oss! De var superimponert, noe som var kjempegøy. Det var til og med et par studenter fra Piazzolla-konservatoriet som hadde likt oss så godt at de kom for å se oss en gang til. Utrolig hyggelig!! Det var ambassadører, nobelprisvinnere og vanlige folk blandt publikum. Stilig. Og godt å vite etter konserten. Null stress. Vi minglet i en time, og så måtte vi tilbake til bussen att att att.

IMG_5440

IMG_5441

IMG_5448

IMG_5454
venner fra IUNA!

Vi var sent ute til restauranten vi hadde bestilt mat på, men tok oss likevel tid til å skifte. Deiliiig med bukse igjen. Turen til restauranten var på et par små kvartaler, for i kveld skulle vi spise på Carbernet igjen. Så jeg, Tormod, Tobias og Andreas kjørte safe og bestilte samme som sist - biff og fløtegratinerte poteter. Herreguuud så godt det var.

IMG_5475

IMG_5476

Drakk vann. Er det to ting jeg nå er lei, er det Holdbergsuiten og vin. Etter foringen var vel overstått, ble det fremmet to forslag. Det ene var å dra på en skikkelig fancy milonga og se profesjonelle dansere danse - Runa hadde skaffet VIP-invite og greier og greier. Det andre forslaget var å stikke på Club 69 og se på transvestitt- og dvergeshow. Jeg aner ikke jeg heller. Så jeg skapte valgmulighet nr 3 - gå hjem og studere puta. Var ganske mange som slo følge, og det har vært en hyggelig gjeng som har sittet på terassen og sett på Dagfinn Lyngbø og Ylvis uti de små nattetimer. Nå er jeg trøtt og begynner å få noia for alle tingene jeg har lyst å få til og rekke i morgen - så jeg legger meg. God plan! Natta/god morgen!

IMG_5435

You are viewing iman00b